88. Knutbys mørke hemmelighet (artikkel fra 6.oktober 2006, av Eva Lundgren)

http://www.dagbladet.no/kultur/knutbys-morkeste-hemmelighet/66260028

"Knutbys mørkeste hemmelighet"

At Jesus er både Gud og menneske, er kjent barnelærdom.
Ikke fullt så kjent er at det også gjelder Åsa Waldau fra Knutby.

Skrevet 6. oktober 2006, av Eva Lundgren
(Professor i sosiologi og dosent i teologi ved Uppsala universitet)


VIRKSOMHETEN TIL pinsemenigheten i Knutby viser farene
ved en magisk virkelighetsforståelse i vår kultur.
Den illustrerer at det demokratiske prosjektet om alle menneskers «like» tilgang
til guddommens tale kan bli et fascistisk prosjekt, der visse mennesker
har mye høyere menneskeverd enn andre.
Noen konsekvenser har vi sett i deres konkrete uhyggelighet.
Men vi har ikke sett alle.

Helge Fossmo er dømt til livsvarig fengsel for å ha «påvirket» Sara Svensson
å ta livet av Alexandra Fossmo og forsøke å myrde Daniel Linde.

Et antall «anonyme» tekstmeldinger stod sentralt i rettssaken.
Sara hadde tolket dem som anmodninger fra guddommelig hold
om å hjelpe Gud å «ta hjem» to personer.
Etter halvannet års samtaler med Helge, forteller han meg i mai i år
at det ikke er han som har forfattet tekstmeldingene,
han har bare formidlet dem videre - fra Åsa Waldau.

En annen hemmelighet han gir meg innsyn i noe tidligere, er den såkalte Tirsaprofetien.
Den største og mørkeste hemmeligheten man i den indre krets i menigheten
sier seg å forvalte, er nemlig hemmeligheten om at Åsa Waldau «er» Kristi Brud.

BIBELSK BRYLLUPSMETAFORIKK har gitt opphav til ulike teologiske tolkninger,
men den knutbyske er spesiell, og uvanlig fantasirik.
For her blir Kristi brud ikke oppfattet som et bilde på kirken eller menigheten,
men som en levende, spesielt utvalgt kvinne som skal forenes
med guddommen, kroppslig og seksuelt.
Det var på vårparten 1999 at denne ideen begynte å dukke opp, i forbindelse
med en eksklusiv rite der Åsa Waldau inngår en pakt med Jesus Kristus.

En diamantring ble det konkrete tegnet på pakten, eller forlovelsen om man vil.
I løpet av sommeren var saken teologisk utredet av den bibelsprengte Helge Fossmo,
og Åsas egen ektefelle, Patrik Waldau, kunne bekrefte:
Han skal bare ta vare på Åsa midlertidig, han har selv hørt Gud si at Åsa er Jesu brud.

Noen måneder etter at Åsa blir Jesu brud, dør Heléne Fossmo, Helges første kone,
under merkelige omstendigheter, 18. desember 1999.
Også dette skal flere, ikke minst høyere opp i hierarkiet,
ha «hørt» at kan bli en realitet; Heléne skal ikke leve lenger, hun har levd ferdig.

TRE MÅNEDER ETTER Helénes bortgang mottar Åsa en profeti fra brudgommen selv;
på 14 tettskrevne sider nedtegner hun Jesu direkte tale til henne.
Hele 24 ganger taler han til sin kommende brud i den hemmelige Tirsaprofetien;
ja, Jesus kaller henne Tirsa, den fagre, Himmelens dronning.
Bryllupet er nært forestående, sier han, men Tirsa må først komme til full klarhet
om sin utvalgthet, hvilket han holder på å lære henne.

«Jeg hadde dig i min tanke allerede ved verdens skapelse
och jeg har ventet på deg siden da»,
«Det er deg jeg har valgt ut til å elske høyest blant alle jordens folk», nedtegner Åsa.
At Jesus er både Gud og menneske, er kjent barnelærdom.
Ikke fullt så kjent er at det også gjelder Åsa.


«Du er lik meg, husk det», «du er sentrum for alt».
I rollen som «bare» mann for Tirsa, kalles Jesus «Dodjadid», som betyr kjær venn, den elskede; «jeg er din Gud men jeg er också din Dodjadid».
Tirsa hører ofte Dodjadid tale om hvordan han lengter
etter å fullt ut tilfredsstille henne seksuelt.
«Jeg lengter etter å få berøre deg og tilfredsstille din lyst, jeg tilfredsstilles
når jeg ser deg nyte... Jeg vil stryke deg ømt innenfra og ut, som bare jeg kan!».

IMIDLERTID ER DET ikke bare Guds røst som taler; selve tiden er full av tegn.
Ett tegn er at Jesus har krevd et offer av Åsa.
«Jeg har vært tvunget til å prøve hvor du har din høyeste kjærlighet», sier han, og deretter:
«Men jeg tar ikke fra deg Patrik eller Helge, de er satt der de er for å være
ved sin side og for å gi deg kjærlighet».
Dette sier Jesus til Åsa 4. april 2000.


Hva eller hvem dette offeret er, hvem han eventuellt har «tatt fra» Åsa,
fortjener oppmerksomhet.
Knutby er en apokalyptisk menighet, altså en menighet der man anser seg
spesielt utvalgt til å motta Guds hemmeligheter nå i tidens ende.
Gud åpenbarer de egentlige sannheter utelukkende for en eksklusiv skare
som på sin side skal lytte til den guddommelige stemmen.

Men hvem er mest kvalifisert til å se, til å høre og tyde stemmen?
Svaret gir seg selv; Kristi Brud. Det finnes nemlig et hierarki også blant de utvalgte.
Jesus har tross alt valgt Åsa blant alle kvinner til alle tider,
hun står aller nærmest guddommen.
Så avtar lydhørheten for Guds stemme nedover i rekkene.

HVA BETYR DET på et dypere plan at Kristi brud
i Åsa Waldaus skikkelse går levende omkring i Knutbymenigheten?
Om hun truer, hvilket er en av hennes spesialiteter,
tydes det som en guddommelig trussel.

Når hun ikke kan «se» en viss person i himmelen, er det ikke Guds mening
at den personen skal skue evighetens herlighet.
Og nåde den som stopper opp når Hun har gitt sine direktiv!


Kristi Brud har selv ventet lenge på å få «gå hjem» og feire bryllup, altså dø;
også dette har hun hyppig formidlet.
Og mange har ventet - i frykt eller fryd.
I kristenhetens historie er det velkjent at mennesker påberoper seg å høre Gud tale
- direkte, eller gjennom tegn, drømmer, ord, hendelser.

Teologihistorisk har det dels vært et demokratisk projekt
at guddommelig kunnskap ikke bare skal være tilgjengelig for den lærde,
og den med leseferdigheter.

Den noenlunde allmenndannede har hørt om det allmenne prestedømmet
i Luthers teologi, pietismen som påberopte det indre lys som «omvendelsens» kilde.
Og i dens forlengelse en rekke vekkelser i forrige århundre.

Så fulgte utviklingen av frikirkeligheten, som blant annet omfatter pinsebevegelsen,
og den amerikanske nykarismatiske «trosbevegelsen»,
i hovedsak brakt til Sverige gjennom Ulf Ekman og Livets ord.
Trosbevegelsen hadde enda større gjennomslag i Norge, allerede på 80-tallet.
Hvem husker ikke demonbesatte kvinner og vold i Guds navn?

OGSÅ KNUTBYS TEOLOGISKE røtter er å finne her, i en slags krysning
mellom tradisjonell pinsebevegelse og nykariskmatisk trosbevegelse.

Mennesket sees som en slagmark for den kosmiske striden mellom Gud og Satan,
og er i seg selv en tom container som må fylles av kraft utenfra - god eller ond.

Denne magiske virkelighetsforståelsen bortser fra menneskers
egne ressurser og kapasitet - til forandring, kjærlighet, politisk handling.
Bare den som fylles rett - i Knutby er Bruden i posisjon til å gi fasit -
unngår å stemples som demonfylt.
Kjønnenes iboende ulikheter understekes sterkt, med pater familias i skikkelse
av den karismatiske mann: Han som veksler mellom å være kjærlig og å herse,
og kler makten i kjærlighetstermer.

Med tilhørende detaljert over- og underordning i familien;
skal jeg kjøpe Felix eller Slotts sennep?
Og seksuallivet er spesielt viktig, en kilde til kraft - potens og omnipotens,
og samtidig en arena for å vise sin guddommelige potens.


Knutby har i tillegg sin aldeles særegne oppbygning,
med Tirsa på toppen i et lederhierarki som har utviklet en Tirsakult,
i en menighet der det ikke finnes noen grense mellom liv og død.

Alexandra hadde levd ferdig, direktivet om «hjembud» kom.
Mordet på Alexandra viser at det religiøse språket ikke oppfattes symbolsk, men konkret.



FAKTA;
10. januar 2004 ble Aleksandra Fossmo, kona til den norske pastoren Helge Fossmo,
skutt og drept i sitt hjem i Knutby i Sverige.
Samme dag ble naboen Mats Daniel Linde skutt.
Han overlevde.

Ekteparet Fossmos tidligere barnepike, Sara Svensson,
som pastoren hadde hatt et forhold til, tilsto begge ugjerningene.



Eva Lundgren har i lengre tid ført samtaler med Helge Fossmo i fengselet.


¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

Tirsaprofetiene følger.....