86. Tanker om Åsa Waldau (23.05.17)

At Åsa Waldau setter Jesus som et mannsideal, forstår jeg godt.
Og at hun mener Jesus ikke er feminin, har hun og rett i.
- Han var en tømmermann.
Og tømmermenn er noe helt annet enn en blek mann med langt hår- og sandaler.

Åsa har ikke omgått skikkelige mannfolk.
- De har bøyd unna hele gjengen, og har opphøyet henne, for så å forkaste henne.
Det er knapt noen mellomting.

- Per Arne Waldau, som var fra seg av begeistring- over sin vakre svigerdatter.
- Peter Gembäck, som ordnet avtaler for henne- og lystret hennes minste vink.
De har gått av etter tur, hele gjengen!

Da de mistet sin dronning, var det som en vegg falt over ende i Knutby.
Patrik Waldau sveik Åsa så det lukta svidd.
Han forelska seg i vakre Maria fra Göteborg, og levde med henne i årevis,
mens «de trodde Åsa skulle bli henta til himmelen.»
- Det var en flom av unnskyldninger for å «kristeliggjøre» utenomsexen- og alle løgnene.

De lot Åsa være igjen i sitt eget hus, mens de turet på,
så det ga gjenlyd over hele Gränstakullen.
Likevel kunne de få seg til å preke og misjonere skamløst, mens forsamlingen
ble ført bak lyset, eller hjernevasket!

Åsa Waldau gikk av tidlig, istedet for å hykle inne i møtelokalet.
Men hun fikk skylda for alt.
- At hun gjemte seg, til tross for at det var hyklerne i lederskapet som isolerte henne!

Urban Fält løp inn- og ut hos Åsa, som en dørmatte
i sin grenseløse beundring for hennes skjønnhet!
Alle andre sviktet!

Hva gjør det med et menneske å være uelsket- og grenseløst beundret på samme tid?

Åsa Waldau vet svaret..

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

I hele mitt liv har folk betrodd seg til meg.
Over alt!
I fly, på tog.
De sier jeg innbyr til betroelser!
- Det er sant!

Jeg har sett ned i de dypeste daler i menneskesinnet.
- Vel og merke; det som er bevisst- og åpent!
Men i hvor stor grad styres vi av det ubevisste?
Eller det psykoanalytikeren Jung kaller «det kollektivt ubevisste»!

Og hvordan styrer traumer eller ytre påkjenninger våre sinn- og handlinger?

At Åsa Waldau har «Jesus som den eneste», forstår jeg godt.
- Jesus er nok den eneste som virkelig har elsket henne, FOR DEN HUN ER!
Han som står ved hennes side, når alle andre svikter; en det ikke er svik i.

- I dette lys må vi forstå hennes tro!
For hvem andre skal hun tro på?

Jeg er helt enig med Åsa, når jeg sier at jeg tror på Gud og Jesus,
men ikke på mennesker.

 



- Arnstein Vada, 23.05.17