119. Mine tanker og refleksjoner rundt Åsa Waldau (nå Jacobsson) skrevet 07.03.18

Selvsagt er Knutbysaken meget komplisert.

Det som er problematisk er at pressen ikke går i dybden,
men kjører sensasjonsoppslag,
og de lar kun de som «ensidig skyter på Åsa», slippe til.

Det gir ingen balanse at en TV-kanal lar Åsa slippe til i noen få minutter,
der de går til «angrep på henne».



Selv blir jeg konsekvent sensurert av svensk presse,
når jeg tar fram kunnskap, sett fra det som som går i Åsas favør.
- De er ikke interessert i det, og«skyver dermed Åsa fra seg».
De tenker ikke langsiktig; at også Åsa kan komme med opplysninger
som like gjerne kunne havnet på forsiden av Aftonbladet, Expressen
og andre medier i Sverige.


Det begynte med «krigsoppsslaget» om at Åsa og Patrik Waldau
skiltes etter 22 års ekteskap.
Patrik «løy»og sa de hadde vokst fra hverandre.


https://www.aftonbladet.se/nyheter/article23809564.ab

- «Vårt liv har varit mycket speciellt sedan 2004.
Det finns ingen osämja mellan oss, men vi har vuxit ifrån varandra,
säger Patrik Waldau till Aftonbladet och fortsätter:

– Jag har både kärlek och respekt till henne på många plan,
men vi behöver båda två gå vidare i livet.
På den grunden har vi fattat detta beslut».

- Sannheten er at han forlot Åsa, og flyttet sammen
med sin elskerinne gjennom 17 år, Maria Larsson fra Gøteborg.
De tok barna med seg, mens Åsa satt alene tilbake.



- Tenk om Åsa hadde kunnet kommentere- og avslørt løgnen.
Men det var ikke Aftonbladet opptatt av, de ville kun ha sensasjonsoppslag og «krig!
- «Åsa sparte Patrik for dette».

Se for dere oppslaget «Patrik ljuger om vårt ekteskap»!!
- Hvem ville bli trodd?



Nå var det jo slik at både Patrik og Åsa skjulte at de ikke bodde sammen.
- Utad hadde de «et perfektekteskap».
MEN sannheten var jo at Patrik levde med Maria,
mens Åsa «måtte ta til takke med Urban Fält».

Det var Patrik som gikk fra Åsa først.





Jeg sier ikke alt det her for å rettferdiggjøre Åsa,
men også hun fortjener en rettferdig behandling,
der hun slipper til med sin historie.

- Den anledningen har pressen rasert.
«De har skjøvet henne inn i offerrollen,
og bruker den mot henne etterpå».
De har bestemt seg.
«Åsa skal ha en hekserolle», om hun så blir drevet til selvskading- eller det som verre er.



Jeg tviler på om det er noen som har fått hardere behandling i pressen i Sverige,
og likevel stått oppreist.
- Åsa ba ikke om kjendisrollen, men den kom fram
etter Sarah Svenssons drap på Alexandra, Åsas lillesøster.
Noen mener Åsa har hatt en finger med i dette, men siden det ikke
er tatt fram av politi og rettsvesen, er dette spekulasjoner og konspirasjonsteorier.




- «Jeg beveger meg i et vanskelig terreng», sier noen.
Utvilsomt.


- Stoffet vokser meg over hodet, jeg veit knapt hvor jeg skal begynne.
Jeg er veldig glad Kjerstin hjelper meg med skriving, redigering og publisering.


Men siden pressen ikke har interesse av det jeg graver fram om Åsa,
«må de bare grave selv».
Det kan nok bli tøft for de samme som nå ensidig har «slaktet henne»,
å få eksklusive intervju.
«Det passer ikke inn i sensasjonsoppslagene på førstesiden,
der ingen fokuserer på de som har angrepet Åsa».




Jeg har spurt pressefolk om hvorfor de ikke setter lyset på «reserve Jesus»; Urban Fält .
- Han som er anmeldt for overgrep og utnyttelse av sin stilling som pastor
for å få seksuell tilfredsstillelse, mens hans kone jobbet hardt for å forsørge dem.

- Og hva var svaret fra pressefolk?
«Jo, han var ikke så kjent som Åsa, han var uinteressant.
Dessuten ville han være anonym og i fred» .


- Denne freden gjaldt ikke Åsa. De tok ikke hensyn til henne!
Ingen spurte henne om hun syntes det var greit å bli fokusert på.
Journalistene «bombet henne først», for så å stille noen få spørsmål etterpå,
«for at det skulle se ut som de fulgte presseetiske regler».
- Presens behandling av Åsa, er en skam.




Men Åsas historie skal komme fram.
Hun skal får slippe til med sin historie, uavkortet.
- Vi kan hjelpe henne.


Det vil bli stort oppstyr, og folk vil bli sjokkert over hva som kommer frem.

Det som iallfall er sikkert, er at pressen ikke ønsker den hele og fulle sannheten.
«Den har de kastet fra seg».
Deres ensidige fokus kan komme til å koste dem dyrt.




- Arnstein Vada og Kjerstin Kjeverud, 07.03.18